12. desember er dagen det er tradisjon for å gå julebukk her i bygda. Det har det vært så lenge jeg kan huske.
Det er så fint å minnes tilbake til tiden jeg gikk julebukk selv. Da var det vanlig å bruke nissemaske og kle seg ut. Gjerne putte ei pute frampå magen, og gjøre stemmen litt 'nissete' når man snakket. Sangene vi sang var gjerne 'Et barn er født i Betlehem', 'På loven sitter nissen' eller 'Glade jul'. Siden bygda var så liten da, hadde vi ofte posen full av julekaker, frukt og julegodterier etter å ha sunget for 9-10 hus.
Gode minner er også ment å føres videre til neste generasjon, og i kveld er det Frøken Dings som går julebukk, sammen med noen venninner. Nissemaska brukes ikke av dagens barn lengre, men røde roser i kinna og nisselue må til. Ei korg passer fint til nissejenta, og hun er glad og forventningsfull når hun springer avgårde til venninnene sine.
Julebaksten er også begynt på. Her er det sandnøtter på gang. Dette er en av barndomsfavorittene mine, sammen med kakemenner ♥
Lettvinte mandelstenger, eller brune pinner, måtte gjøres 2 ganger. Jeg var litt ukonsentrert den første gangen og glemte å ha sirup i deigen.
Jeg kommer nok til å dobbeltsjekke dette de neste par ganger jeg baker disse, for uten sirup - ingen seige pinner...
Frøken Dings hadde nettopp bursdagsselskap - jentene skulle på kino og jeg fikk litt tid alene mens filmen gikk.
Å sitte på en restaurant i fred og ro, nyte en deilig kopp cappucino mens jeg ser på menneskene som lever sitt liv utenfor vinduet, er avslappende og godt.
Siri
