lørdag 21. november 2015
Hverdagsliv
lørdag 17. oktober 2015
Tur til Synesvarden
søndag 16. august 2015
Fra min instagram
fredag 5. juni 2015
Ut på tur - aldri sur
torsdag 23. april 2015
Himmel og hav...
torsdag 26. mars 2015
Nokre gonger...
%2B0031-0033%2B(8).jpg)
Dette fann eg på det vide nett, og fekk så lyst å dela. Det er mest så eg trur me alle har stunder som dette...
Siri
tirsdag 3. februar 2015
Kunst- og uttrykksterapi
Eg trudde det var berre forventning og glede. Penselstrøk ville ha fram sinne og sorg.
Eg velger å dela gleda, mens sinnet og sorga eig eg sjølv.
Det er ei trøyst at glede smittar, for då kan gleda spre sine spirer innover og slå røter.
*siri
søndag 25. januar 2015
Ta kvardagen tilbake…
…det skulle eg ønske eg kunne no. Men eg kjenner etterdønningar av måndagens sjokkmelding ennå. Sjølv om det viste seg at ‘Knut’ ikkje er så hissig, så har min kjære og eg måtte tenkje på mange praktiske ting… Ting som ikkje er lette å sette fokus på..
Kva om….? Ja, for kva om ting skulle skje ganske så plutseleg og uforutsett? Det treng ikkje vera kreftprognose – det kan vera ulykke, eller anna sjukdom…
Eg har lett for å skyva vonde eller vanskelege tankar foran meg, eller til sides. Har ikkje lyst å måtte kjenne kva følelser dei tankane vekkjer i meg…. For KVA OM…?
Me er ein samansatt familie, med mine og dine. Og kva om noko skulle skje med ein av oss? Korleis skal ting fordelast, løysast og fortsetja? Kva med dei ungane som ikkje er myndige ennå? Det finnes vel ikkje automatikk i kor dei skal bu?
Krisa er kanskje ikkje akutt lengre, men eg kjenner at eg er ganske sliten. Eg vil ta kvardagen tilbake – kanskje ikkje den ‘gamle’, men eg vil ta ein BETRE kvardag tilbake!
Siri
tirsdag 14. oktober 2014
Sånn går nu dagan…
Den eine dagen er den andre ulik, heldigvis. Men ei ganske lang stund har dagane mine vore altfor like. For eit par år sidan slo ein depresjon meg ganske ut. Hovudet var så trøtt at resten av meg ikkje klarte å fungera fullt ut på jobb lengre. Det er slitsomt å vera sliten.
No er eg midt oppi arbeide med å ta kvardagen min tilbake, og går i kunst- og uttrykksterapi. Eg har funne att gleda i å bruka ark og blyant, måling og leire. Skapargleda kjem meir og meir til overflata, og vil gjera sitt inntog i ledige stunder.
Kvardagen har fått ein smule meir overskot, og eg klarer å sjå at det går framover. Eg har fått meg treningskontakt, og saman driv me styrketrening. Dette er med på å byggja opp om sjølvfølelsen, kjenner eg.
Det er terapi i å vera meir åpen om kvardagen min òg. Å ufarleggjera temaet depresjon. Galgenhumor er ein viktig støttespelar her.
Så, morgondag, kom og ta meg – eg er klar!
Siri
biletet er funne på nettet…













