…det skulle eg ønske eg kunne no. Men eg kjenner etterdønningar av måndagens sjokkmelding ennå. Sjølv om det viste seg at ‘Knut’ ikkje er så hissig, så har min kjære og eg måtte tenkje på mange praktiske ting… Ting som ikkje er lette å sette fokus på..
Kva om….? Ja, for kva om ting skulle skje ganske så plutseleg og uforutsett? Det treng ikkje vera kreftprognose – det kan vera ulykke, eller anna sjukdom…
Eg har lett for å skyva vonde eller vanskelege tankar foran meg, eller til sides. Har ikkje lyst å måtte kjenne kva følelser dei tankane vekkjer i meg…. For KVA OM…?
Me er ein samansatt familie, med mine og dine. Og kva om noko skulle skje med ein av oss? Korleis skal ting fordelast, løysast og fortsetja? Kva med dei ungane som ikkje er myndige ennå? Det finnes vel ikkje automatikk i kor dei skal bu?
Krisa er kanskje ikkje akutt lengre, men eg kjenner at eg er ganske sliten. Eg vil ta kvardagen tilbake – kanskje ikkje den ‘gamle’, men eg vil ta ein BETRE kvardag tilbake!
Siri
Hei Siri! Har ikke vært innom bloggen din på noen uker, og jeg ser nå at du har hatt mange tanker å stri med. Har alltid relatert prostatakreft med eldre menn, men fikk erfare noe annet da min bror fikk diagnosen for vel et år siden. Det er ikke kjekt når man opplever slike ting, men heldigvis blir svært mange friske igjen. Håper det går bra med dere.
SvarSlettIkke enkelt å få slike beskjeder om livsendringer, det snur opp ned uansett om en vil eller ikke. jeg tenker ikke komme med gode råd, men håper dere tar dere tid til hverandre, til å leve her og nå midt i all bekymringstid. KLEM
SvarSlettJa, noen ganger blir livet snudd fullstendig på hodet. Og så må man ta tak i vanskelige spørsmål, tanker og følelser som man helst skulle vært foruten. Sender gode, støttende tanker til dere to og dem rundt dere.
SvarSlettAv og til blir livet snudd helt på hode. Og trur det er med de fleste av oss som med dere, det er først da de vanskelige spørsmålene blir tatt tak i.
SvarSlettSender mange varme tanker deres vei
Klem fra Siv