Siste veka har vore prega av mykje tankar, og tankekaos. Veka starta med same mønster som ‘alle’ andre veker, men tok ein u-sving allereie på måndag ettermiddag.
Tankane får eit anna fokus, når kvardagen får eit alvorleg innhald. Klisjè, kan hende, men det er alle dei små ting som gjer livet meining.
Min kjære var veldig ukomfortabel med ordet ‘kreft’, så me kom til enighet om å kalla det noko anna; Knut (no håpar eg at ingen ‘Knut’ar blir fornærma). Heldigvis visar det seg at ‘Knut’ er av det snille slaget, eller for baby å rekna ennå, så planen framover er å halda ‘Knut’ under oppsikt, ta blodprøvar, sjekka nøye, og ta til handling om det kjem nokre endringar i ‘Knuts’ oppførsel.
Statistikk er bra, med andre ord, i alle fall når ein havnar på ‘rette’ sida i den..
Siri
Sender mange varme lykketanker til dere og x fingrer og tær på at "knut" er grei.Veldig fint at du skriver litt om dette, mange som opplever det samme og da er det godt å finne noen som setter ord på opplevelsene. God lørdag!
SvarSlettDet var godt å høre.
SvarSlettHåper den ikke forandrer seg da.
Ønsker dere ei velsignet god helg :)