Ikkje så lett å sjå kanskje, men dekket er så flatt som det kan bli. Og det var jo eg som var på køyretur heilt åleine! Kva gjer eg då; jau, ringde til min kjære for å få litt hjelp. Men han gav meg berre nummeret til Falken…. Etter å ha pusta roleg for meg sjølv nokre gonger, tok eg telefonen eg så langt aldri har teke – til Falken for å få veghjelp.
Ein hyggeleg, ung mann kom meg til unnsetning etter ein halvtimes tid. Berre så det er sagt, så er det visse ting eg ikkje vil læra meg, blandt anna å skifte dekk på bil.
Den ungen mannen hadde rett utstyr og godt humør. Og då han fann fram reservehjulet til bilen, knakk eg saman i latter. Snakk om ‘sykkelhjul!!
Det var reine opplevinga å køyre bilen heimatt med dette på… Du kan trygt sei eg tok det tåleg!
Det vart jo ei lita stund å vente, så eg fann fram kameraet og tok nokre bilete frå staden.
Jæren er vakker!
Siri
Huff ja! Godt å ha hjelpesmenn :-)
SvarSlettHei og takk for hyggelig kommentar hos meg. Det var kjekt å høre fra deg og kjekt å lese innleggene dine igjen :) Har savnet deg i bloggverden, selv om jeg ikke har vært så veldig aktiv jeg heller. Gleder meg til mange flere kreative innlegg fra deg..
SvarSlettØnsker deg flotte høstdager!
Klem fra Anette
Ikke så greit å punktere... Og reservehjulene er nok ikke det samme som før :) Godt du hadde et fint landskap å se på! Ha en fin høstuke!
SvarSlett