 |
...det er heldigvis slik det skal vera. Og når det stormar rundt deg, er det godt å finna ei trygg hamn å søkja ly i.
Det siste året, og vel så det, har vore det beste i mitt liv. Eg har funne 'den store kjærleiken', gifta meg og fått ein stor familie å vera glad i. Men det har òg hatt sin pris...
Det er mest som at kroppen ikkje har tru på at det går an å ha det så godt. Stille og roleg har eg rota meg inn i ein mild depresjon. Eg set ennå pris på dei små tinga, og finn glede i handarbeid og tur.
Men sjølv om eg har lyst til å gjere så mykje, samarbeider ikkje kroppen med hovudet.
No når det nærmar seg jul, kjenner eg nok litt meir enn ellers.
Alt eg tidlegare hadde planlagt har ikkje blitt gjenomført; juleverkstad, heimelaga juletrepynt, mest mogleg heimelaga gåver, og kos saman med vener og familie.
Men jula kjem uansett, og eg har,tross alt,hygga meg med planlegginga. Det kjem mange fleire juler, og nok av tid til kos. Eg ser fram til ei roleg jul saman med min kjære og ungane.
Siri
Som du sier jula kommer uansett. Depresjon er tungt å bære det kjenner jeg og på om dagene. Håper du slipp å bære på den noe lenge.
SvarSlettGod klem og varme tanker fra Siv
Ta tiden til hjelp,en dag om gangen. Planene kan forskyves til neste jul. Det trøster iallefall jeg meg med :-) Håper depresjonen snart slipper taket!
SvarSlettStor klem og ønske om en fredelig jul :-)
Det blir ikke alltid slik vi har planlagt - bra om vi da kan skru ned forventningene et hakk ;) Hos meg har det verken blitt julekortskriving eller baking, og det har vært bevisst (det har blitt litt søm, men det var uten noe press!). Som du sier: jula kommer likevel! Håper du snart får det bedre, og at du kan kose deg i jula. God jul til deg og dine!
SvarSlettKlem
" Hvis alle farger var gule, grønne eller blå, ville jeg savne hverdagens den grå.." Klem
SvarSlett